Det viktigste rådet jeg aldri fikk

Små valg,
Store ringvirkninger 

Derfor skal bare gi deg ett råd: Si ja. 

Ikke fordi du skal fylle kalenderen eller være med på alt. Men fordi de små valgene du tar ofte åpner dører du ikke engang vet finnes. Da jeg flyttet til Ålesund for å studere, kjente jeg ingen. Alt var nytt, og som mange andre var jeg usikker på om jeg kom til å passe inn. Det er lett å takke nei til ting fordi man er redd for å dumme seg ut eller ikke være flink nok. Jeg har kjent på akkurat det samme. 

En av de første tilfeldighetene startet med en middag. Der møtte jeg Frøydis, som bodde med en på studiet mitt. Vi kom i prat og oppdaget at vi begge liker å løpe. Noen dager senere tok vi vår første løpetur sammen. Etterhvert inviterte hun meg med på en trening med NTNUI Løping. Jeg hadde egentlig mest lyst til å si nei. Jeg hadde ikke løpt særlig mye før og syntes det var skummelt, men jeg sa ja likevel. Det ene jaet ble starten på et miljø jeg aldri ville blitt en del av hvis jeg hadde latt usikkerheten styre. 

Våg noe nytt

Gjennom NTNUI fikk jeg mange nye venner, meldte meg på løp, var med på å arrangere aktiviteter og oppdaget hvor mye man kan vokse av å gjøre noe som føles litt utenfor komfortsonen.  

Etter hvert ble jeg oppfordret til å stille som styremedlem og markedsføringsansvarlig i NLU, en studentorganisasjon på NTNU. Igjen sa jeg ja, selv om jeg ikke visste helt hva jeg gikk til. Gjennom vervet fikk jeg verdifull erfaring, lærte utrolig mye og ble kjent med enda flere. 

Den erfaringen ble en viktig del av veien videre. Det la grunnlaget for søknaden jeg sendte for å få internship i VARD, og etter bacheloren fikk jeg muligheten til å fortsette her i fast jobb.

Hopp i det 

Når jeg ser tilbake, ser jeg hvor mange av de viktigste tingene som startet med ett lite ja. Ikke fordi jeg hadde en plan, men fordi jeg var villig til å prøve, selv når det føltes litt skummelt. Studietiden har gitt meg langt mer enn en bachelorgrad. Jeg har fått venner for livet, vært på utveksling, prøvd mange ulike aktiviteter, vært på fjellturer og fått erfaring som har vært verdifull videre i arbeidslivet. Ingen av disse opplevelsene var planlagt da jeg flyttet til Ålesund. De kom fordi én mulighet førte til en ny en. 

Derfor er mitt råd enkelt: Si ja litt oftere enn det føles naturlig. 

Ikke til alt. Ikke til ting som ikke kjennes riktig. Men til den løpetreningen du er litt nervøs for å møte opp på. Til vervet du ikke vet om du er kvalifisert for. Til invitasjonen du egentlig har lyst til å takke ja til, men nesten lar være. Du vet aldri hvor et ja kan føre deg. Men du gir deg selv muligheten til å oppdage noe du ellers kanskje hadde gått glipp av.